Fredag 29.juli

Man skal i bryllup i morgen, og i den anledning har man henlagt sitt legeme i solarium. Denslags aktiviteter bedriver jeg ikke så ofte, så det ender alltid med en masse kløning. (Tør ikke å kle av meg før senga plutselig slår seg på, i tilfelle jeg må ut og sjekke automaten igjen, og dermed mister jeg et verdifullt minutt. Bruker enda ett minutt på å finne en akseptabel liggestilling. Så var det å finne vifta og radioen, for ikke å snakke om volumknappen. Når jeg så ligger der som en vaffel i jernet, går tankene hen til all skrekkpropagandaen fra Kreftforeningen de siste ti årene, og jeg kjenner føflekkene formere seg hemningsløst. Djises. Sånn holder jeg ut i kanskje ti minutter, før jeg a) begynner å lukte brent flesk, b) innbiller meg at det er noen som står og gjør unevnelige ting mens de glor på min blekfete kropp, og/eller c) får det for meg at jeg ikke kommer til å få opp lokket igjen og kommer til å ende mitt liv der og da som en liten haug forkullet ribbe.)

Påsken 1999 tilbrakte jeg i Reykjavik. For å matche alle mine landsmenn som jeg regnet med tilbrakte ferien i Norges fjell og daler og dermed pådro seg en lekker brunfarge, kjøpte jeg meg et par klipp i solstudio. Den første gangen la jeg meg feil vei, så jeg fikk ansiktssola på beina. De var såre i flere dager. Neste gang lå jeg riktig vei, men til gjengjeld oppå walkman-ledningen, så jeg resten av det året måtte slite med en litt lysere stripe som buktet seg nedover ryggen. Lekkert.

Nei, heller blek og interessant, er vel konklusjonen. Annika sa at jeg hadde fått så mye farge i ansiktet (fant ikke avknappen på ansiktssola) at om jeg skulle sole meg igjen, fikk jeg konsentrere meg om beina. Men hvordan jeg skal få til det, blir nok for komplisert å finne ut, så da får jeg heller stille med bleke legger i morgen. Benedicte og Jonina blir nok gift for det.

Felix har tatt stingene og fått ny kattevaksine og kan nå gå ut og inn som hun vil. Virker imidlertid ikke spesielt takknemlig for det.

Dagens musikk:
Spesialmiksen vår fra vorspielet før kvinnekvelden under EuroPride. Helt utrolig at Annika og jeg klarte å enes om et utvalg musikk. Våre svenske gjester fikk forresten omtrent tårer i øynene da "Idas sommervise" kom!

Dagens Tanzania:
Så du trodde også at Dar-es-Salaam er hovedstaden i Tanzania? Det er FEIL! Riktig svar er Dodoma, 480 km vest for Dar-es-Salaam, 1120 moh.; 300 000 innb. (1998). Utpekt til ny hovedstad 1974. Flytting av regjeringsfunksjonene fra Dar-es-Salaam tok til i begynnelsen av 1980-årene og er planlagt fullført innen 2005. Dodoma er handelssenter for landbruksprodukter (jordnøtter, mais, ris, bønner, kaffe te, hvete m.m.). Noe lettindustri.

Og som Rough Guide skriver: There are no mountains or waterfalls nearby, nor historic buildings or bustling local districts to explore. Indeed, few Tanzanians have a good word to say about the place.

Så da vet man det.