Maria Gripes skyggebøker

Den siste uka har jeg lest alle de fire "skygge"-bøkene til Maria Gripe om igjen: Skyggen over steinbenken, ... og de hvite skyggene i skogen, Skyggenes barn og Skygge-gjemsel. Jeg leste dem i tur og orden da de kom ut på åtti-tallet, og så også tv-serien som ble laget på bakgrunn av de tre første bøkene. Og jeg elsket dem.
Men det jeg elsket dem mest for - det lekne, utforskende, åpne forholdet til kjønn og seksualitet - ble alltid feiltolket i de anmeldelsene og omtalene jeg leste av bøkene. For slik jeg leste bøkene, var ikke figuren "Carl" bare en Carolin i forkledning, det var like mye Carolin som Carolin selv.

Og endelig har noen skrevet om bøkene og diskutert dem i lys av andre tanker og teorier enn som baserer seg på et essensielt syn på kjønn, der kjønn ene og alene er noe du HAR, og ikke noe du også lever ut, som regel i tråd med de konvensjonene som råder for nettopp det kjønnet du tilfeldigvis tilhører. Kari Mathilde Hestad har skrevet hovedfagsoppgave i nordisk om skyggebøkene, og diskuterer dem blant annet ved hjelp av Butlers teorier om det iscenesatte kjønn. Jeg skal intervjue henne i ettermiddag for Kilden og gleder meg noe innmari til endelig å kunne diskuterer bøkene med noen som leser dem slik jeg gjør det.....