Feriereferat del X

Onsdagen etter safarien hadde vi noen timer i Nairobi før lunsj, der Annika og jeg blant annet fikk fikset oss en postboksadresse på hovedpostkontoret. Så durte vi avgårde til flyplassen der vi skulle ta Kenya Airways - "The Pride of Africa's" - tidlige ettermiddagsfly til Zanzibar. Men det drøyde før vi kom oss avgårde. Vi gikk ombord, måtte gå av igjen på grunn av tekniske problemer og ble sittende og vente et par timer. Helene og jeg slo ihjel litt tid i souvenirbutikkene, der jeg blant annet fikk kjøpt meg en kjempefin kikoy i svart, grått og hvitt.

Så kom vi oss omsider avgårde mot kysten. Vi fløy over Kilimanjaro, som var dekket av skyer, som vanlig, men denne gangen var det alt nedenfor Uhuru peak vi ikke kunne se, og ikke omvendt. Morsomt.

Vel framme på flyplassen på Zanzibar viste det seg at ikke noe av bagasjen var med flyet.Argh. Men vi fant oss en taxi og durte avgårde til Malindi Lodge, øverst i ærverdige Stone Town. Veldig hyggelig hotellpersonale og billige rom veide opp for f....s mygg og trangt rom.

Vi kom midt oppi det som er Øst-Afrikas største kulturfestival - The Festival of the Dhow Countries. En dhow er en arabisk seilbåt (se bilde) som fortsatt er i bruk både blant fiskerne og turistguidene på swahilikysten. Festivalen inneholder også en filmfestival, og vi fant masse som fristet da vi bladde gjennom programmet, men kom også aldri på noen av filmene. I det hele tatt var det ytterst lite av kulturfestivalen vi fikk med oss, men det skyldtes like mye det at ting ble avlyst eller flyttet eller vi bare aldri skjønte hva som skjedde når.

Men en ting var vi på, nemlig en kveld med mat fra swahili-kjøkkenet (det østafrikanske kystkjøkkenet) og underholdning. Vi ble hentet i 18-tida på stranda midt i Stone Town og duvet avgårde i båter til en kokkeskole som lå litt utenfor sentrum. Der hadde kokkestudentene kokkelert sammen alt som fantes av gode, lokale retter - masse kjøtt og fisk i fantastiske kryddersauser og rare grønnsaker og enda rarere bakst og masse frukt. Til slutt var jeg så mett at jeg ikke lenger kunne snakke. Og så var det dans av en lokal kulturgruppe, og helten til Annika og meg, spoken word-poeten Shailja Patel - hun vi hørte i Nairobi i februar - leste noen av diktene sine. En skikkelig vellykket kveld.

Ellers brukte vi dagene på å vandre rundt i Stone Town. Så noen fine kunst- og fotoutstilllinger, spiste italiensk is, shoppet og koste oss. Fredag formiddag kom endelig bagasjen vår. Fåglarna vet hvorfor den hadde brukt så lang tid på å finne oss.

Lørdag dro vi på kryddertur - går jo ikke an å være på Zanzibar uten å få en guidet tur blant kanel og nellik og alt som er. Vi hadde en kjempeflink guide som kunne masse, og jeg knipset i vei og har nå en haug bilder av planter jeg ikke husker fra hverandre. Jaja, får skaffe meg en krydderguide. Siste stopp på turen var stranda, der vi omsider fikk dyppet oss i det indiske hav. Herrrrrrrrrrrlig.

Om kvelden møtte vi Geir Arveng og Are Eliassen, for de av dere som kjenner dem. Sistnevnte var på mimretur i Øst-Afrika sammen med foreldre, søster, svoger og nieser, og de hadde ligget foran oss i løypa hele tiden, men endelig krysset altså våre veier. Vi gikk og spiste på Mercury, som visstnok er huset der Freddie Mercury (vokalisten i Queen) vokste opp, men det vet vi ikke helt om vi tror på. Han har visst bodd nesten like mange steder på Zanzibar som Livingston....