Et yrende dyreliv

Vi har en stund trodd at det har flyttet inn et ekorn i taket, altså under bølgeblikket. Det romsterer nemlig noe så voldsomt der på kvelds- og nattestid, og det bråker for mye til at det kan være mus. Dessuten kryr det av ekorn i hagen, og her om dagen så jeg snurten av en buskete hale på taket.

Men nå har jeg seriøst begynt å lure på om det ikke er en bever som har satt bo i taket, og som nå bygger demning, som følge av alt regnet. Det bråker og dundrer og banker og buldrer natta gjennom, og jeg er i ferd med å sende ut naboklage. Det er hyggelig med selskap nå når Annika er bortreist, men jeg liker å sove om natta....

Og om ikke beveren i taket var nok, så tar innimellom hagens to hadader seg en liten flytur og kræsjlander på taket vårt med et brak. De er to ibisfugler (tror jeg det er Annika kaller dem), på størrelse med gjess, med langt og tynt nebb og i det hele tatt ikke spesielt pene. Og ikke særlig flinke til å verken fly eller lande heller. Men to av dem bor altså her i hagen, der de spankulerer rundt og drar mark opp av jorda, når de ikke prøver å fly, da.

Til gjengjeld har flaggermusa i treet utenfor kjøkkenvinduet flyttet, så nå er det ikke mer alarmpiping etter mørkets frembrudd. Det er nesten så jeg savner den.