Torsdag 4.august

Man har vært på Stockholm Pride noen dager - derfor har det vært taust her på bloggen. Referat fra diverse kjempespennende seminarer følger!

Måtte bare først poste en mail som vi fikk fra lille Alfred, Felix' yngste sønn. Eller rettere sagt fra hans nye matmor Siv:

"Alfred har det fortsatt kjempebra. Han er blitt en halvstor pus, appetitten er fortsatt god, og nå er det han som herjer med Pusa, ikke omvendt... De sover ved siden av hverandre i hvert sitt fat på kjøkkenbordet, en plass de har valgt selv.

Fortsatt koser de seg sammen, slikker hverandre grundig om morgenen, og jakter på hverandre på dagtid. Tror de har det bra. Alfred er blitt en ordentlig café-katt, jeg tar ham med ut, og så sitter han fornøyd på bordet, eller kryper opp på fanget, og kan sitte pent i timevis mens han ser på folk rundt. Han har ingenting mot å bli puttet i bag, men liker best om jeg har bagen litt åpen, slik at han kan henge ut med hode og forlabber og følge med. Da har jeg sekken på magen, for å forhindre at han plutselig tar seg en tur. Noen ganger går vi i Slottsparken, men han synes fuglene er skumle. Og da snakker jeg om trosten, ikke endene..."

Vi var jo litt i tvil om vi skulle sende Alfred eller broderen Hannibal til Silje og Snadde ut i Enebakks dype skoger, til reven og elgen, men tok visst et riktig valg. Tror ikke café-Alfred hadde funnet seg helt til rette der, gitt.

Skulle forresten gjerne sett Pusa og Alfred sovende i hvert sitt fat på kjøkkenbordet...

Dagens Tanzania:
Vi var altså og så filmen Nyumba Ntobhu under Stockholm Pride og pratet med produsent Anna Sabelström etterpå. Filmen er laget som en del av et veldig spennende prosjekt som har fått støtte fra IOGT og Forum Syd i Sverige, ved navn Maweni Film Productions. Dette er et prosjekt initiert av Anna og en annen svenske ved navn Lars Johansson - sistnevnte bor store deler av året i Tanzania og er medeier i en lodge der. Anyway: Hensikten med prosjektet er å lære opp unge østafrikanske kvinner i bruk av medieutstyr, og håpet er å kunne få etablert et fullverdig mediesenter. Så langt har deltakerne laget seks dokumentarfilmer - to fra Tanzania, to fra Kenya og to fra Uganda. Temaet for filmene har de valgt selv, og de har stått for det meste av produksjonen. Når filmene så er ferdige, reiser kvinnene rundt med dem, viser dem fram og inviterer til diskusjon. Filmen vi så, var altså en av disse seks filmene.

Dette synes jo Annika og jeg høres ut som en strålende prosjekt. Kanskje vi kan bidra på noe vis her? Foreløpig står alt litt stille ettersom prosjektet ikke har fått nye midler, men kanskje vi kan få søkt om norske midler? Vi får se... Første steg blir i alle fall å få tatt kontakt med Lars Johansson og høre hva han har å si.