Moshi

Nå er vi altså i Moshi. Har tatt inn på Buffalo hotell, som er et yndet backpackerhotell for alle som skal opp på Kilimanjaro. Det skal gudskjelov ikke vi, sier jeg hver morgen. Vi kom hit i går ettermiddag med shuttlebuss fra Arusha. Det var en fin tur på vel en times tid, om man et øyeblikk glemmer en temperatur i bussen på rundt 50 grader og null luft. Men asfalten var ny, veien var oversiktlig, og på setene foran oss hadde vi to rynkete, indiske oldemødre med så mye oppakning at det var underholdning nok for hele turen. De hadde blant annet niste nok til å fø en hel buss på langtur (dessverre delte de ikke ut smaksprøver), og en nyinnkjøpt krakk av jern.
Landskapet vi kjørte gjennom så veldig afrikansk ut - mange små landsbyer, og en del stråhytter her og der, og vidstrakte områder med rød sand, spredte trær og mye kveg.

Moshi ligger altså ved foten av Kilimanjaro, litt lavere enn Arusha, så det kan bli "hot and sticky" her, advarer guiden. Men så langt er temperaturen helt til å leve med. Det bor 200 000 mennesker her, og stemninga er betydelig mer avslappet enn i Arusha.
Vi har leid rom for en knapp uke, og skal bruke de dagene på å gjøre oss kjent i byen, se om vi liker oss her og evt. begynne å lete etter en leilighet å leie.
I dag er planen å utforske byens bibliotek, og ta en svømmetur hos YMCA, som har et 25-meters basseng.

Sandalene jeg kjøpte i Arusha er veldig gode å gå i, men har skapt ubalanse i oppakningen. Det var nemlig ikke plass til så mye som en tannpirker mer i sekken eller den lille trillekofferten da vi reiste fra Norge, og nå har man altså nye sandaler på beina, og hvor skal da bootsene man kom i bo? Tør ikke kaste dem ennå, for det regner jo av og til, og da er de kjekke å ha. Har imidlertid funnet ut at hvis sekken med alt innholdet først ristes godt og deretter får stå litt, siger innholdet sammen akkurat nok til at jeg får skviset inn bootsene.

Ellers verdt å notere seg:
Kråkene her ser helt like ut som hjemme. (Annika).