Kiswahili kidogo

I dag er det grått og regntungt vær, og det er deilig å sitte inne og høre på at regnet trommer mot blikktaket. Det er søndag, og jeg har endelig litt tid til oppdatering.

Den første uka av kurset har vært superintens! Læreren vår heter Kisanji, og er veldig flink. Han er dessuten tålmodig, morsom, pedagogisk og går under tilnavnet Bwana (Mr) BombaBomba (han sier det hele tida - det betyr akkurat det det høres ut som: at noe er veldig bra, og han sier det selv om vi ikke er særlig flinke ennå). Selve kursopplegget er også veldig bra. Jeg er glad for at jeg tok meg råd til å gå her to uker - det er dyrt, men man får virkelig et godt grunnlag for å lære videre.

For to uker er selvsagt ikke nok... Akkurat nå kjennes det nesten som en umulig oppgave å skulle lære seg swahili. Å begynne fra scratch på et nytt språk er ganske overveldende - tenk på alle ord som finns! Vel, jeg prøver å ikke tenke for mye på det, og håper at jeg etter tre måneder faktisk har lært å forstå ganske mye.

I klassen er vi bare 6 stykker. Det er tre engelskmenn som jobber for DFID (det engelske "Norad"), en engelsk dame som bor i Arusha og jobber med lokalradio, en franskmann som bor i Moshi og jobber med mikrokreditt blant bøndene i Kilimanjaro-regionen, og så meg da. Hele gjengen er veldig hyggelige, så selv om vi ikke har mye tid til å skravle er lunsj- og middagspauser velkomne avbrekk og avslappende sosialt. DFID folka (det er egentlig to par som også har barn med seg) bor i Dar es Salaam, så de skal jeg nok har kontakt med når jeg kommer dit.

Selve stedet her har også levd opp til forventningene. Vi får veldig god forpleining, og alt er tilrettelagt for studentene (jeg sitter for eksempel nå på rommet mitt og er online på laptopen vha trådløst nettverk). Stedet ligger ca 20 km utenfor Arusha, men det går en bil fram og tilbake til byen et par ganger om dagen (for de som jobber her, og studentene får sitte på hvis det er plasss).

Jeg var i Arusha for første gang i går. Det var egentlig ikke helt frivillig. Men nå har det seg slik at sekken min fortsatt ligger i den store haugen på Terminal 5 på Heathrow (se under), og jeg simpelthen måtte ha mer klær. Så i går tilbrakte jeg noen frenetiske timer med shopping (og alle som kjenner meg vet vilken påkjenning det er!). Nå har jeg i hvert fall to par bukser, rene underbukser og t-skjorter... Jeg endte opp med å kjøpe det meste i barne(ungdoms) avdelingen til Woolworths - det er dyrt (omtrent som hjemme) men jeg regner jo med å få penga igjen på forsikringen, og det var håpløst å finne ordentlig bomullsklær ellers. Både jeg og betjeninga fikk oss en god latter da vi fant ut at den eneste bh'en som passa var en rosa sak for småjenter... Jeg trenger vel strengt tatt ikke den slags plagg, men "when in Rome..."(- jeg er underlig nok som det er.)


Finnerlønn utloves - er det noen som kan få øye på en grå og svart Norrøna sekk?






I dag skal jeg pugge gloser og lese Louis de Bernier's siste bok: Jeg fant den på Heathrow (noe godt kom det ut av mellomlandingen!) og jeg gleder meg stort, han er blant mine absolutt favoritt-forfattere!