I bassenget og på biblioteket

Svømmebassenget hos YMCA svarte til forventningene, så våre første tusen metre under Afrikas sol er unnagjort. Noen av oss (nevner ikke navn) glemte å smøre inn ryggen før vedkommende hoppet uti, og som man sier i familien Wattne: Någon straffar Gud med det samma. Bilde er lagt ut, til skrekk og advarsel for den oppvoksende slekt: Slik går det når man slurver med solkremen.

Et annet sted hvor vi nok kommer til å henge en del, er på byens bibliotek. Utvalget av bøker bærer preg av en større donasjon fra briter en gang på 70-tallet - mye Graham Greene og gammel, dårlig krim. Derfor: Hvis noen av dere som leser dette selv skal til Moshi eller vet om noen andre som skal hit, er moderne kvalitetspocket en ide å ta med seg. Toni Morrison, Alice Walker, Zadie Smith og en rekke andre afro-amerikanske og postkoloniale forfattere burde vært representert her, for ikke å snakke om moderne afrikansk litteratur, selvfølgelig.

Vi ble medlemmer av biblioteket i dag, noe som kostet oss 3000 shilling (18 kroner) pr.pers. Uten det koster det 500 shilling pr gang å komme inn. Gratis bibliotek for alle er et annet prosjekt man burde støtte her, for 500 shilling er mye for mange. Kanskje en ide for Bærum biblioteks venner, far?
Inntil videre er planen å sitte på biblioteket og jobbe før lunsj hver dag, så lenge vi bor på hotellet. Riktignok har vi byttet til et hotellrom som er noen kvadratcentimetre større, men det er likevel langt å foretrekke å sitte i de luftige lokalene på biblioteket og jobbe. Heldigvis var det også en tanzanianer der med laptop i dag, så skyldfølelsen av å være rike og hvite ble en smule dempet.

Å være homofil er forbudt i Tanzania, så vi lever undercover som "friends". Likevel lurer vi på om en av damene som jobber i restauranten på hotellet har avslørt oss. Kanskje hun til og med er en av oss. I alle fall serverte hun - med store fakter- Annika regninga for middagen vi spiste i går, ettersom det etter hennes mening ikke var tvil om hvem om oss som er "the boss" og derfor var den som skulle betale. Det ble avsagt med et lurt smil, og hun virket ikke mindre overbevist da vi sa at vi byttet på å betale.

På bildene ser dere ellers hotellet vårt, gata hotellet ligger i (New Street) og det forrige rommet vårt. Det vi har nå, ser egentlig helt likt ut som dette, bare littebittegranne større. Og så er det bilder fra YMCA. Legg merke til at undertegnede er i ferd med å få gulrotfarget hår. Kledelig.