Det vaskes

Etter all praten min om utysker i heimen har det kanskje oppstått et inntrykk av at den hygieniske standarden hos oss er noe tvilsom. Det vil jeg umiddelbart avkrefte. Annika har nemlig hengitt seg til husmorgjerningen med en slik iver at jeg til tider får helt dårlig samvittighet, der jeg selv bare sitter foran PC'n og hamrer i vei på tastaturet. For at det trengs en grundig rundvask tre ganger i uka, er det ingen tvil om. En ting er de daglige hektoene med rødt støv som blåser inn. En annen ting er krigen mot kakerlakkene. Der leder vi foreløpig 3-0, og posisjonen vår ble ytterligere forsterket etter at Annika gikk bananas med anti-kakkerlakksprayen Doom (...), noe som forårsaket den reneste massakre rundt røret til kjøkkenvasken. Etter det er det bare noen frekke maur som har våget seg inn i huset her, og de lider en kjapp og brutal død under klikk-klakkene.

Strømmen kommer og går, mens vannet har vært velsignet stabilt siden søndag. En del tid har vært tilbrakt på do de siste dagene, uten at jeg skal gå i detaljer. Mulig den gjennomsnittlige dagsrasjonen frukt bestående av en ananas, en mango og en klase bananer er litt i overkant, selv for våre mager. Men i mangelen på godt brød (man må slepe seg hen til den arabiske bakeren, tjue minutter herfra, og krysse fingrene for at han har helkornbrød og ikke bare loff akkurat den dagen) blir det mye frukt til de forskjellige måltidene, gitt.

Manglende elektrisitet til tross får jeg faktisk levert de sakene jeg skal, takket være min utrolige (høh, høh) selvdisiplin. Fikk blant annet sendt avgårde et korrespondentbrev til Kilden tidligere uka, som spesielt interesserte kan lese her . Og i dag fikk jeg jammen levert bokanmeldelsen av Marta Breens Piker, vin og sang. 50 år med jenter i norsk rock og pop som jeg har ruget på en stund. Man kan med andre ord ta helg med temmelig god samvittighet, bortsett fra at jeg plutselig skjønte at jeg må ha noen prøvekapitler fra boka mi ferdig til 7.april, for da er det frist hos Fritt ord for å søke støtte til manusutvikling. Og jeg som ennå har en haug med informantintervjuer som skal skrives ut.