Trives!

Da har vi bodd en uke i det nye huset vårt, og stortrives. Kort vei hvor enn man skal, samtidig som det er stille og fredelig.

Vi har blitt medlemmer på internettkafeen på Sarit kjøpesenter, femten minutters gange fra der vi bor. Det er voldsomt fancy og temmelig dyrt på den internettkafeen, men linjene er superraske, og vi får sendt mail ut via Outlook, så vi klager ikke.

Et annet fancy sted jeg har meldt meg inn, er på treningssentret som også ligger på Saritsentret. Det koster like mye å være medlem der som på de dyreste stedene hjemme, selv om jeg har valgt den billigste varianten (trene i off peak-perioden, dvs. mellom 10 og 16.30). Men de har utrolig bra treningsapparater av alle slag, et lite svømmebasseng som jeg så langt har vært alene om å bruke, og veldig bra garderobefasciliteter, så da får det heller koste det som det koster.

Forrige helg hadde jeg fri fra allskens mas for første gang på kjempelenge. Det ble litt mye stress de første ukene etter ferien, med pakking og flytting fra Moshi, campering i leiligheten hos Angus, og så flytting igjen. Og midt oppi alt har jeg holdt på med katalogen til årets Oslo World Music Festival (straks ferdig) samt den sedvanlige musikksaken til Ny tid som jeg leverer hver fjerde uke, og jeg ble temmelig lei av å være hjemløs og stressa og ikke ha ordentlige arbeidsforhold.

Men nå går alt så mye bedre, og forrige helg slappet jeg så grundig av at jeg hadde problemer med å få opp arbeidsmoralen igjen mandag. Lørdag kveld hadde vi middagsbesøk av Pouline, en av de unge homoaktivistene her i Nairobi, venninne av Angus. Utrolig hyggelig og smart jente. Søndag tok Annika og jeg en matatu ned til sentrum og ruslet avgårde til Upper hill, der det skulle være en utstilling med bilder malt av unger fra slummen her i Nairobi. Men galleriet hadde merkelig nok stengt på søndager (er det ikke da folk har tid til å gå på utstillinger?), så da var det bare å rusle videre. Gikk gjennom Uhuru park inn til city og oppdaget at parken rommer en hel liten innsjø som man kunne bli rodd rundt på i en liten båt. Det var masse folk i parken - pølseboder, ansiktsmaling for barna, vekkelsesmøter og det hele.

Skikkelig søndagsstemning, med andre ord.

Vi hadde tenkt å spise lunsj på Le Jardin, som er kafeen på det franske kultursentret. Men der var det typisk nok også søndagsstengt, så vi endte opp på Nairobi Java House, som vanlig....

Annika hangler ennå og gikk og sjekket seg på ny i går for malaria, men nå var testen negativ. I stedet fikk hun en dunderkur med antibiotika etter å ha målt senkningen, som forhåpentligvis får tatt hosten hun har hatt et par uker nå.