WSF

Som jeg vel har nevnt før, går World Social Forum av stabelen i Nairobi 20.-25.januar, der mer enn 100 000 deltakere fra hele verden er ventet. Hvordan kenyanerne har tenkt å organisere det, er helt ubegripelig, spør dere meg.

Vi har imidlertid returbilletter med siste frist 19.januar. Strålende planlagt, eller hur? Derfor har vi diskutert lenge og vel om vi skulle glemme de returbillettene vi allerede har og rive i noen nye, bare for å få med oss WSF. Spesielt etter at de ulike homoorganisasjonene begynte å engasjere seg, mye takket være Annikas entusiasme og oppfordringer.

Jeg har imidlertid funnet ut at jeg holder fast på 19.januar og drar hjem da. For det første har jeg ikke involvert meg i planleggingen av arrangementene slik Annika har. For det andre lider jeg jo av møte- og organisasjonsangst, og da har man lite på WSF å gjøre, både i forkant og under selve forumet. Og for det tredje tror jeg det bare kommer til å være boka mi som står i hodet på meg i januar.

Så folkens: Den røde løperen må rulles ut to ganger på Gardemoen i januar, først når jeg kommer hjem, og så når Annika lander 31.januar. Da har jeg altså to uker på meg til å stulle rundt i leiligheten alene og pakke ut og få ting på plass igjen, noe jeg gleder meg til å gjøre, mens Annika gleder seg til å slippe akkurat det. Vi er ganske forskjellige der, gitt.

Men noe vi er veldig enige om, er at det skal bli HERRRRRRRRLIG å igjen ha internett hjemme. Det er det vi savner mest av alt (bortsett fra venner og familie og Felix og sånt). Fy søren så lei jeg er av å måtte gå på internettkafe hver eneste dag. Hver gang jeg sitter der, har jeg en lang liste med hundre ting jeg skal gjøre og sjekke, og hver gang jeg går derfra, kommer jeg på alt jeg skulle ha gjort. Det å måtte vaske klær for hånd i dusjen og ikke ha tv eller avis på dørmatta er bare detaljer i forhold.

I går kom det pakke fra Jonina, som hadde ryddet i bokhylla og dermed fått en stabel med engelske lesbebøker som hun har donert til Afrika. Gleder oss til å dele dem ut til lesbene her - enkelte av dem er noen skikkelig sultefora lesehester. Og så fulgte det med en stor plate Síríus rjómasúkkulaði - islandsk sjokolade. Mmmmmmm. Den blir definitivt ikke delt ut til sultefora afrikanske lesber. Er for ego og godtesyk til det.... Hehe.