Freden har senket seg

Det er søndag formiddag, og jeg sitter på hotellet og skriver. Nå har jeg vært i Dar ei uke, og jeg synes ikke egentlig jeg har gjort så mye… Dagene går med småturer til cyberkafeen, lesing, sying på Heges bunadskjorte (!) og leting etter sted å bo. Ikke det at jeg har vært så fryktelig aktiv, jeg har fulgt opp de få tipsa jeg har fått, men ikke funnet det ideelle ennå.

Men fra og med i morra blir det andre boller: da begynner jeg med to timer swahili daglig med Mama Sada som skal være min privatlærer! Jeg har meldt meg på et opplegg til en av de større swahili-skolene her, og siden de ikke hadde kurs som passet akkurat mitt nivå (nybegynner som kan litt…) ble det privatlærer gitt. Jeg er veldig spent – å lære swahili er jo et av formålene mine med å være her!

Jeg har møtt noen av folka vi har hatt kontakt med tidligere – både lederne av manne- og kvinne-organsisajonen. Ingen av organisasjonene har nå kontorer, og de strever med å holde hjula i gang. Det virker som om det er litt mer tak i damene (ingen overraskelse), så jeg håper at jeg etter hvert kommer i gang med ting sammen med dem. Jeg skulle egentlig vært ute med noen av dem på fredag, men de ringte aldri… (heller ikke noe nytt)

En veldig hyggelig ting som har skjedd er at jeg spiste lunsj med Simon på fredag – han er en av dem jeg ble kjent med da jeg vare her med Kåre i fjor, og en utrolig fin fyr. Han har lovet å hjelpe meg med å finne et sted å bo (jeg spurte ikke, han foreslo det!), så nå øyner jeg et håp om at jeg kan flytte fra EconoLodge en gang. Hotellet er helt greit, men jeg syns det er litt slitsomt å bo på hotell, lengter etter å kunne koke meg en kopp te akkurat når jeg vil, og ikke måtte gå ut å spise hele tida. Dessuten må man passe på alle verdisakene sine, (enten bære pc’en med seg til en hver tid, eller be resepsjonen om å passe den, f.eks) og det er også brysomt.

Jeg liker Dar, selv om det ikke akkurat er noen vakker by. Jeg liker de kronglete gatene i sentrum med en blanding indiske templer og moskeer, afrikanere og asiater. Det er varmt, men jeg syns egentlig ikke det er så ille. Jeg har nesten lært meg å gå seint (må stadig ta meg i det, men øver hver dag), har alltid et lommetørkle til å tørke svetten med og vannflaska parat. Og så har jeg funnet ut at så lenge man er forberedt på å være svett og aksepterer det som en del av hverdagen, så går det helt fint. Det eneste problemet er egentlig nettene, men mest fordi madrassen er dekket av noe syntetmateriale som gjør at det kjennes ut som å ligge på plastikk. Det er ikke AC her, men ordentlige takvifter, og det syns jeg er mer behagelig.

Nå skal jeg gå meg en tur og inspisere et av de områdene Simon mener vil være bra for å finne et sted å bo: Upanga, i utkanten av sentrum.

Kort tillegg fra cyberkafeen: Na har jeg gatt lang tur pa kryss og tvers gjennom Upanga-kvarteret: Her vil jeg bo! Det er stille, stovete gater med en blanding av lavblokker med leiligheter og villaer, trar, smabutikker og gronne flekker (blant annet cricketbane!), skoler og kirker og templer og moskeer - det ma da finnes et lite krypinn til meg her!