The Assembly of God

Søndag var vi i kirken, tro det eller ei! Å kors, å kors, om man ser bort fra prekenen har jeg ikke hatt det så livat siden jeg var på vekkelsesmøte på Island, i regi av en amerikansk pastor som jeg mener å huske hadde "Spend Some Quality Time With God" som slagord.

Vi hadde snakket om å gå i den store, katolske kirken som ligger rett nedenfor YMCA en søndag, bare for å se hvordan det var. Men så inviterte naboen vår - Mary - oss med i sin kirke, og da var det jo bare å slå til. Mary og familien bor altså i det lille huset ved siden av oss, innenfor de samme gjerdene. Vi lurer på om mannen til Mary kanskje er broren til Denise, men har ikke fått det helt på det rene, ettersom det er sviktende språkkunnskaper på begge kanter, og vi ennå ikke har kommet til kapitlet om familieforhold i swahiliboka vår.

Vel, Mary, mannen, døtrene Gladness (8) og Elizabeth (9), lille Goodwin på 8 måneder samt en annen dame vi aldri skjønte hvem var, vandret avgårde i ellevetiden og fikk snart presset oss inn i en daladala - en sånn minibuss som trafikkerer gatene her, som i utgangspunktet har fjorten seter, men hvor det går uante mengder mennesker inn. Kirken - The Assembly of God - lå på andre siden av sentrum, i et strøk vi aldri hadde vært i før.

Annika og jeg var på forhånd redd for at vi nok en gang ville bli halt fram og måtte presentere oss, eller i verste fall synge en sang, så vi hadde frisket opp "Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn" før vi dro. Men frykten viste seg å være helt ubegrunnet, for her hadde man ikke tid til amatørsangere, men hadde derimot liveband, fullt PA-anlegg og et kjempebra kor med en imponerende samkjørt koreografi.

Første halvtimen var det sang og tjohei, og det var bare kjempegøy. Men så var det bønn i beste Livets ord-stil, og da ble en del så animerte at de begynte å gråte, mens jeg begynte å repetere swahili-grammatikk for meg selv for å ikke få helt noia. Deretter fulgte en times lang preken ved en kvinnelig (!) prest med VELDIG mye på hjertet. Både Goodwin og jeg ble temmelig utålmodige i løpet av den timen, det skal sies. (Gladness og Elizabeth var på søndagsskolen.) Det hjalp liksom ikke at alt av en eller annen grunn ble oversatt til engelsk, for jeg fikk all ilden, svovelen og den hellige ånd langt opp i halsen etter bare et kvarter. Men endelig var det litt mer sang, og så var det innsamling av kollekt, og deretter innsamling av pengegaver til fem brudepar som skulle gifte seg snart, og så måtte alle dagens gjester reise seg, og det var blant annet oss, men det var jo greit nok, da.

Jeg tror nok ikke vi kommer til å vanke i denne kirken hver søndag, men sånn innimellom er det jo morsomt å være litt med, bare for å få et glimt inn i folks hverdag.

Nå er vi i Dar – referat herfra kommer senere i uka!