Barnedåp

Nåja, barnedåp var det vel ikke, all den tid baptistene praktiserer voksendåp. Men Godwin i nabohuset ble altså "presented to God" i går, som hans mor Mary stolt kunne fortelle oss. Og dermed ble vi invitert inn på feiring, med levergryte, kokte bananer, spinat og ris, og så skålte vi i brus for Godwin.

Vi har lenge lurt på familieforholdene her innenfor gjerdene, og ennå er det mye vi ikke skjønner. Men det hjalp at yngstesønnen til Denise (hun som vi leier av) kom hjem på påskeferie, så vi fikk noen å pumpe for opplysninger. Kevin er snart 13 år og yngst av tre brødre. Den mellomste broren, Prince, har vi allerede hilst på et par ganger når han har vært hjemme i helgene. Han er rundt 19-20 år og går på college i Arusha. Og så er det altså en enda eldre sønn ved navn Robinson, som studerer i London.

Kevin stakkar går på den internasjonale skolen i Arusha, og det har han gjort siden han var seks år. Første årene gråt han hver kveld av hjemlengsel, betrodde han Annika. Han er utrolig søt og sosial, og han og Annika har blitt skikkelig buddieser. Kevin kunne fortelle at faren deres (som vi trodde var død) jobber i et oljefirma i Kongo. Denise selv driver et av de finere hotellene her i byen og jobber ustanselig, så det er kanskje ikke så rart at hun må ha sønnene på boarding school en time herfra.

Mannen til Mary i nabohuset er bror til Denise, og det har skapt grobunn for mange spekulasjoner hos oss. For hvordan kan Denise & co ha så sinnssykt mye penger (tre sønner under utdannelse, to svære biler, stort hus her, sommerhus i Sør-Afrika osv.), mens Mary og mannen har så dårlig råd at da Godwin fikk malaria for noen uker siden, kom de krypende til oss fordi de ikke hadde råd til medisiner? Og hva er det egentlig med mannen til Mary, som vi ikke har funnet ut hva heter, og som vi derfor bare kaller Mr. Funnyman? De første dagene trodde vi han var full, så trodde vi han hadde hatt slag eller noe sånt, og nå er vi jammen ikke sikre lenger. Noe rart er det med han, i alle fall. Men han er veldig hyggelig og har helt tydelig et veldig godt forhold til ungene, spesielt til eldstejenta Elizabeth.

Man skulle kanskje tro at Denise har jobbet seg til eller giftet seg til penger, men hele stilen hennes bærer egentlig preg av at hun alltid har tilhørt øvre middelklasse. Så hva da med broren?

Anyway: Det at Kevin nå er hjemme på påskeferie, har gjort at også Denise er mer hjemme, og dermed har vi blitt litt mer kjent med henne også, og det har vært hyggelig.

Vi har betalt husleie for enda tre måneder nå, dvs. fram til 3.august. Kevin kunne fortelle at i fjor bodde det noen andre wazunguer her i huset (altså europeere) som Denise hadde vært så lei av, fordi de aldri vasket. Tror nok Annikas flittige husmortakter (rundvask av huset hver tredje dag) har imponert både Denise og tjenerskapet hennes. I alle fall kommenterer alle at vi vasker mye....

Apropos det så kom det en dame på døra sist torsdag og spurte om vi ikke trengte hjelp i huset. Hun stod der med alle papirene sine i en pose, og Annika - som var den som pratet med henne - syntes hele situasjonen var bare fæl. Folk trenger jo jobb, men vi orker bare ikke å ha tjenere, selv om vi ser at absolutt alle andre har det. Selv Mary og mannen - som altså ikke har råd til medisiner til ungene, og der begge går hjemme hele dagen - har hjelp i huset, en fullstendig skrudd dame som stadig bekymrer seg over om vi virkelig har "Jesus in our hearts". ("Ja da, ja da", svarer vi.) På den ene siden er det å ha noen til å jobbe for seg kanskje statussymbol nr. 1 her i dette landet. På den andre siden er det jo en måte å fordele det lille som er av penger blant folk.

Ellers er det lenge siden vi har klaget på manglende strøm, er det ikke? Vel, det skyldes at vi faktisk har hatt strøm hver dag i flere uker nå. Hvilken luksus! Strømmen er riktignok temmelig svak innimellom, så vi sitter der i halvmørket og myser ned i bøkene våre, men det er da nok til at både kjøleskap og kokeplatene virker.

Men fredag formiddag ble det brått altfor mye strøm her. Først ble jeg stående helt paralysert og se på kokeplaten som glødet verre enn finger'n til E.T. da jeg skulle koke kaffe. Så begynte det å ryke av transformatoren til Annikas laptop. Tror e-verket må ha sendt dobbel dose gjennom nettet noen minutter. I alle fall tok både PC-transformatoren og kokeplatene kvelden, men heldigvis ble selve PC'n til Annika ikke skadet, i motsetning til datamaskinen inne hos Denise. Og transformatoren til min PC - som jeg har forbannet mang en gang fordi den er så stor og klumpete - hadde tydeligvis en sikring som fungerte, slik at verken den eller PC'n ble ødelagt. Forhåpentligvis finner vi en ny transformator til Annika i Nairobi, eller kanskje til og med i Kampala, og nye kokeplater fikk vi kjøpt for ikke så altfor mange penger på Mr.Price. Og etter at vi snakket med Denise om saken fikk hun sendt bud på noen elektrikere lørdag som vi tror installerte en eller annen form for stabilisatorer på ledningsnettet inn i husene, slik at dette ikke skal skje igjen.

I morgen drar vi til Uganda!

På bildene ser dere øverst fra venstre: 1. Gladness, mamma Mary og all brusen vi snart skal drikke. 2. Jackie (en av Denises tjenestejenter) og hovedpersonen Godwin. 3. Elizabeth. 4. Denise, Godwin og Annika (i ny kjole som hun har fått sydd seg her!). 5. Kevin som lærer lille fetter Godwin å gå.