Men vi hadde det også veldig hyggelig

Dar Es Salaam var en ordentlig koselig by, mye mer sjelfull enn Nairobi. Stemningen var mer avslappet og østafrikansk, skyskraperne var få, og det var til gjengjeld en masse gamle hus i kolonistil. Vi bodde i bydelen Kariakoo, ti minutter unna hovedgatene, og selve sentrum var såpass konsentrert at vi kunne gå hvor enn vi skulle.

Luftfuktigheten var riktignok betydelig høyere enn i Moshi, så vi var gjennomvåte av svette allerede før vi var ferdige med frokost. Til gjengjeld blåste det til stadighet inn friske vinder fra det indiske hav, med en lukt jeg innbiller meg at jeg ikke har kjent siden vi var i Mombasa for 30 år siden. Vannet utenfor Dar er dessverre for forurenset til at man bør bade i det, men strendene er fine å rusle langs.

Onsdag spiste vi lunsj sammen med Camilla W., som jeg gikk sammen med på Kristelig Gymnasium i hine, hårde dager. Hun jobber også som frilansjournalist og hadde nettopp begynt en intensiv reportasjetur rundt om i Tanzania, Burundi og muligens Kongo. Dessuten jobbet hun på den norske ambassaden i fjor, så hun kjenner Dar godt.

Kvelden før hadde vi møtt Sophia og Isabella fra den tanzanianske lesbeorganisasjonen som sannsynligvis er en av organisasjonene Skeiv solidaritet skal samarbeide med i år. Torsdag møtte vi dem igjen, og da tok de oss med ut i en forstad, der organisasjonen har et lite hus de bruker som møtelokale og kontor. Som dere ser på bildet, var det en hel gjeng som hadde tatt seg tid til å møte oss der. Annika intervjuet dem om arbeidet de driver med og hvilke planer og ønsker de har videre, og det hørtes ut som en skikkelig seriøs organisasjon med realistiske planer for hva som er mulig å få til med knappe midler.

Ellers ble det en del shopping. Jeg kjøpte intet mindre enn fem t-skjorter, samt en billig skulderveske, ettersom jeg var så lei av å måtte gå med sekk når det er så varmt og klamt. Annika kjøpte garn hun skal bruke til brikkevev, og så fant vi en bra bokhandel der vi blant annet hamstret Joyce Carol Oates' siste roman, The Falls.

Fredag bar det hjemover igjen med bussen. Det har vært et forrykende regnvær her i nord den siste uka, så broer hadde blitt revet vekk og deler av veien var forsvunnet. Derfor kjørte bussen en svær og humpete omvei, først i full fart gjennom en liten landsby så høns og småbarn løp avgårde i skrekk, og deretter over noen endeløse sletter. Da vi omsider kom ut på hovedveien igjen, kom det på en masai i den vanlige, tradisjonelle habitten, med den vanlige vandrestaven og alle smykkene, og med mobiltelefon og stresskoffert. Kult!

Og selv om vi hadde det bra i Dar, så var det veldig godt å komme hjem igjen til Moshi. Vi hadde kjøpt presanger til Gladness og Elizabeth i nabohuset - skrivesaker i hvert sitt plastetui formet som henholdsvis bjørn og løve, samt en sjokolade. Det vakte lykke.

I huset vårt avslørte alle de små, svarte fislelortene hvordan firfislene hadde danset ikke bare på bordet, men også i kaffekopper og senger mens vi var borte. Alt var som det skulle være, med andre ord.