Pinlige øyeblikk

Den første natta vi skulle sove i det nye huset vårt, hørte vi plutselig en rar pipelyd, litt sånn som når batteriet er i ferd med å ta slutt i røykvarsleren. Det er innstallert alarm oppå muren rundt hele eiendommen, som skrus på når nattevakten kommer i halv sju-tida, så vi tenkte lyden kanskje kom derfra.

Vel, vi prøvde å ikke tenke så mye på pipinga - tenkte vi fikk heller sjekke det dagen etter.

Og da pipelyden begynte igjen neste kveld, gikk vi ut og hentet nattevakten og fortalte at vi hørte en rar lyd. Det var allerede blitt bekmørkt, men han tok en runde i hagen og sjekket gjerdet og muren overalt, men kunne ikke finne noe. Ikke hørte han noen rar lyd heller. "Jammen, hør, nå piper det igjen", sa vi, og vakten så like uforstående ut, helt til han spurte: "Do you mean that bird.....?" I alle fall trodde vi det var det han sa. Huff og huff, grusomt pinlig å la seg skremme opp av en fugl, som riktignok sang veldig snålt, men likevel. Vi følte oss utrolig hvite og dumme akkurat da.

Anyway, noen kvelder senere hadde vi altså Pouline på besøk, og da fortalte vi om hvordan vi hadde fått nattevakten til å gå og lete etter den rare lyden, og så var det bare en fugl. Hun kunne ikke skjønne hva slags fugl det skulle være som bare hørtes om natta, men snart begynte pipinga igjen, slik den hadde gjort hver kveld. "Hm, I think it is a bat", sa hun og begynte å le. Eh... Dobbelt-pinlig. Da hadde vi altså trodd at nattevakten snakket om en "bird" og så var det "bat" han sa. Riktignok uttaler de i-ene her på en snål måte, men likevel.

Og flaggermusen er en ivrig gjest - den har tydeligvis en stamkvist ute i treet bak huset, der den henger og piper hver natt. Jeg må ha ørepropper innimellom for ikke å bli helt gal av å høre på den. Et av ekornene i hagen (det er mange av dem her) blir tydeligvis også ganske lei av flaggermusen, for den har en runde med høyrøstet snadring i det samme treet hver eneste kveld etter at flaggermusen har satt i gang. Eller kanskje det har mareritt og snakker i søvne.

I dag skal vi spise lunsj med L.Muthoni Wanyeki. Hun er Director of the African Women's Development and Communication Network (FEMNET) og er en av våre helter. Hun har en egen spalte i ukesavisa The EastAfrican der hun gyver løs på hvem det måtte være hver uke. Hun alene er god nok grunn til å kjøpe avisa hver søndag.