Kampala - Nairobi

Vi kom oss trygt fra Uganda til Nairobi i går med Kenya Airways, "The Pride of Africa", som de bramfritt kaller seg selv. Fra Jomo Kenyatta-flyplassen tok vi verdens søteste taxi - en kopi av de svarte, gammeldagse London-taxiene - som kjørte oss til Terminal hotell, midt i byen. Her har tiden stått stille siden hotellet ble bygget en gang på 60-tallet, og interiøret er bare utrolig sjarmerende. Vegger, tak og veggfast interiør er alt malt i en ørkengul blank maling, og vi har sminkebord og medisinskap og do med snål fot. I første etasje ligger en restaurant med interiør fra 70-tallet, hvor vi spiste middag i går kveld, og hvor man kan innta frokost for en billig penge. Og rett over gata ligger et shoppingsenter med stort supermarked, skokjeden Bata hvor jeg har planer om å handle sandaler i massevis (de har utrolig fine og billige modeller) og en stor bokhandel hvor vi omsider skal få kjøpt oss en English/Kiswahili ordbok. Perfekte boforhold, med andre ord!

Men nok om Nairobi i denne omgang, for det er jo så mye jeg burde ha fortalt fra Kampala først. Vi ble veldig sjarmert av den byen, selv om vi ble mildt sagt gale av trafikken og krøtterstiene av noen veier. Stort sett lønte det seg å gå hvor enn man skulle. Gjennom Victor (mer om henne senere) fikk vi imidlertid nummeret til et par taxisjåfører vi kunne ringe når det ble for langt å gå, og det gjorde det hele en anelse mer bekvemmere. En av sjåførene var Irene, eller Captain Japan som hun ble kalt, som omtrent fungerte som privatsjåføren vår enkelte dager. Det var blant annet hun som kjørte oss ut til flyplassen i går i Entebbe, nabobyen til Kampala.

Mario har tatt så mye bilder at harddisken på PC'n min nå er full (jeg tar backup av alle bildene for ham), og ennå er han bare halvveis i oppholdet.... Annikas PC har fått en hjernerystelse og alvorlige kvestelser (les: knust skjerm) og skal i morgen på datasykehuset, så den er ubrukelig for øyeblikket, derfor har vi bare min PC å bruke. Må nok til med å slette en del, for alle bildene er vel ikke like viktige.

Søndag samlet en solid del av Kampala unge homofile befolkning seg til fotosession på et utested i Makerere bydel. Mange av dem er aktive i en eller flere av organisasjonene som hører inn under paraplyorganisasjonen Sexual Minorites Uganda (SMUG). Lederen av SMUG - Juliet, eller Victor som hun kaller seg selv - er en helt utrolig person som jeg har gjort et intervju med for FOKUS sitt blad Kvinner sammen, og som jeg gleder meg til å presentere for norske lesere. Victor lever for tida i dekning ettersom hjemmet hennes ble ransaket i fjor, og hun og resten av SMUG stadig trues og trakasseres av politiet. Nå har hun gått til sak mot myndighetene, tøffe jenta, for å få slått fast at husransakelsen var ulovlig. Saken kommer opp når som helst og blir en prøvestein på om homofile og lesbiske i Uganda har noen som helst rettigheter i det hele tatt. Amnesty, Urgent Action Fund og andre menneskerettighetsorganisasjoner støtter Victor og saken hennes, og taper hun rettssaken, står forhåpentligvis det internasjonale samfunnet klar til å reagere høylydt.

Det var utrolig gøy å være ute sammen alle de andre homoene. Vi traff blant annet ei som spiller på det ugandesiske kvinnelandslaget i fotball, og som er en av landets prinsesser (President Museveni har tillatt en del av småkongedømmene å gjenoppstå.....).

Mandag morgen hadde Victor fikset en avtale med Sylvia Tamale for meg og Annika. Tamale er professor i jus og rektor ved det juridiske fakultetet ved Makere universitet i Kampala og er en av mine afrikanske helter. Hun er beinhard feminist og en veldig viktig støttespiller for blant annet Victor og SMUG, og hun stod øverst på lista mi over folk jeg ville intervjue. Og ifølge Victor må hun ha likt Annika og meg, for hun tok seg tid til et intervju som jeg håper Kilden vil ha. Går alt som vi håper på, møter vi henne igjen i midten av juni, når vi har tenkt oss på "2nd Africa Conference on Sexual Health and Rights" her i Nairobi.

En av dagene jeg var ute og shoppet en smule kjøpte jeg en haug med østafrikanske dameblader, blant annet African Woman. Der oppdaget jeg at sub-editoren hadde et norskklingende navn - Ida Bergstrøm - og måtte jo umiddelbart søke fram info om henne på nettet. Fant epostadresse og telefonnummer til henne, fikk kontakt og gjorde et intervju som jeg håper Journalisten er interessert i. Ida er altså utdannet fra Journalisthøyskolen i Oslo, har bodd og jobbet i Kampala i to år (moren jobbet der tidligere for Redd barna, så det var slik Ida ble kjent med landet, og med ham hun er sammen med), og nå er hun altså en av redaktørene for Ugandas hotteste dameblad. Kul sak, hva? Det var kjempegøy å prate med henne, og Mario tok masse fine bilder.

Nå i formiddag skal vi møte igjen en del av homoene vi traff her i Nairobi i februar - Nancy (som er invitert som gjest til årets Skeive dager), Jessie, Anthony m.fl. Jeg skal intervjue Nancy for Blikk samt skrive litt om situasjonen for homofile og lesbiske i Øst-Afrika generelt og litt om Marios kommende utstilling, og deadline er tirsdag, så her er det bare å stå på. Mario skal ha nye fotosessioner her som jeg skal forsøke å henge meg på, og dessuten skal vi ha en del møter med blant annet Urgent Action Fund, The Ford Foundation, koordinatoren for Human Rights House Network i Nairobi osv.. Onsdag håper jeg å få en intervjuavtale med Kwani, som er en ung littertur-/kulturorganisasjon som allerede har etablert seg som toneangivende blant Kenyas unge intellektuelle. De gir ut en litterær antologi hvert år og arrangerer månedlige kulturkvelder og har virkelig mye spennende for seg. (Det var blant annet de som arrangerte denne Poetry Slam Competition-en som Annika og jeg dro hit til Nairobi for i februar, og som hadde invitert hit den kenyansk-indiske poeten Shailja, som vi ble kjempebegeistret for.) Ukesavisa Ny tid vil gjerne ha en sak om Kwani, så det er bare om å gjøre å få en intervjuavtale. Og blir det noe tid til overs har jeg engasjert Nancy (som altså også er journalist) til å hjelpe meg med en sak om kvinner i akademia i Kenya, til Likestillingsbasens nettsider.

Bildene forestiller (dobbelklikk på bildet, så får du opp større utgave):
Øverste rad: Annika leser avisen. Min helt Sylvia Tamale. Plakat for African Woman.
Andre rad: Inngangen til homoutestedet vi var på. Mario. En liten gutt som har fått Red bull å drikke, og som snart kommer til å klatre oppover veggene...
Tredje rad: Mario og noen av fotomodellene hans. Lange-John. Victor.
Nederste rad: Pepe, Valentina og Victor. Utestedet vi var på.