Nedtellingen har startet....

For nå er det bare ei uke igjen av Afrika-oppholdet mitt. Jeg kommer til Norge mandag 30. juni - men jeg skal innom den beryktede Terminal 5 på Heathrow igjen, så det er jommen ikke godt å si akkurat når jeg lander...

Det blir trist å forlate alle her, men samtidig gleder jeg meg stort til å komme hjem! Jeg savner dere alle sammen, og spesielt Siri - det skal bli godt å komme hjem igjen! Og en spesiell melding til Kaja Wattne: Jeg håper du holder av tid tirsdag 2. juli slik at vi kan treffes!

Jeg er fortsatt i Kampala, men skal dra til Nairobi i morra. Det har vært noen spennende dager her, og utrolig inspirerende å være sammen med de ugandiske aktivistene. Rettsaken på fredag var selvsagt et "høydepunkt" (eller lavpunkt, alt etter hvordan man ser det). Men la meg bare røpe med en gang at saken ikke ble avgjort - det blir ny høring den 8. juli. Dvs at det fortsatt er et poeng å skrive til ugandiske myndigheter og protestere!

På fredag møtte jeg folka utenfor retten - alle hadde kledd seg i sitt beste antrekk, og de tre tiltalte så særlig smarte ut! (Pepe i blådress og Val i trange jeans og høye hæler - lesbene er like mangfoldige her som hjemme!) Vi var vel en 15-20 "supportere" som var kommet for å overvære saken. Ingen av ambassadene sendte noen representanter denne gang (slik de gjorde under Victors rettsak), men det uganiske menneskerettighetsrådet sendte en representant og Sylvia Tamale var der. Det var innkalt til kl 9, men dette er Uganda, og først kl 9.30 begynte noe å skje. Dommeren kalte aktor og forsvarer fram og ba dem sette igang. Aktor hadde et lite problem: Han hadde bedt om å få føre to vitner (høyt rangerte politi offiserer), men ingen av dem var tilstede.... Dommeren ble synlig irritert - hun ba dem ta en pause på 15 minutter og ba aktor bruke tida til å framskaffe vitnene! Etter pausen, var det fortsatt ingen vitner å spore (til tross for at rettsbygningen ligger vegg i vegg med hovedpolitistasjonen i Kampala) - forsvarer ba dommeren om å "dismiss the case", men hun valgte altså å sette en ny dato. Det var likevel ikke mye tvil om at hun syntes aktoratet opptrådte uprofesjonelt.

Det er vanskelig å si hva som kommer til å skje neste gang de møter. En teori er imidlertid at aktoratet har skjønt at de har en utrolig dårlig sak, og ikke har lyst til å blamere seg i retten. Kanskje håper de at dommeren skal avvise saken, og at alt bare skal bli glemt.... Uansett - politisk press har gjort denne saken vanskelig for dem, så la dem ikke få sjanse til å glemme at det er mange som følger med på hva som skjer. Fortsett protestene!

I helgen har vi hatt møter både på lørdag og søndag. Egentlig var planen å holde et stort møte med så mange aktisvister som mulig, for å bli bedre kjent med hverandre, men på grunn av alt som skjedde denne uka, var det ingen som hadde overskudd til noe sånt. Det vi gjorde istedet var å arrangere en liten workshop på lørdag for de mest sentrale personene i miljøet hvor vi snakket om hvordan vi takler krisesituasjoner. Både politiske strategier, men også ut fra hvordan vi skal klare det som mennesker. De tre som ble arrestert her for noen uker siden, er så tydelig merka av hva de har opplevd. Siden jeg nå en gang har litt erfaring med det å bli arrestert, lagde vi en workshop sammen - aktivist alternativet til å gå i terapi : ) Det var veldig positivt - igjen må jeg bare bøye meg i støvet for aktivistene her, de er så utrolig flinke! Det er nok ikke noe jeg kan lære dem, men det er mye vi kan lære av å snakke med hverandre, og et var akkurat det vi gjorde! Etterpå drakk vi øl og koste oss og jeg sovna med et smil om munnen.

Nå skal jeg gå en tur og se etter byblommer - Siri har for eksempel bestilt ugandisk kaffi, og det skal hun selvsagt få, den er kjempegod!