Fotografering og møter

Mario knipser i vei og kommer til å få litt av en jobb med å skulle velge ut hvilke bilder som skal ende opp på utstillinga, vil jeg tro. Søndag var det fotosession her i Nairobi, og bildet dere ser, ble knipset med selvutløser. Selv satt jeg på hotellet og skrev for harde livet på en sak, så jeg gikk glipp av det hele.

Fotograferingen foregikk på en etiopisk restaurant litt utenfor bykjernen, og det var en av gutta i Galebitra som hadde foreslått stedet. Det som var så utrolig merkelig, var at akkurat der var vi og spiste kvelden før.... Av sikkert to hundre restauranter i Nairobi city ender man altså opp på samme sted to kvelder på rad, anbefalt av to helt forskjellige mennesker. Spooky.

Lørdag kveld var vi der sammen med Odd Evjen Olsen, som Annika kjenner fra Mandal. Han er nå stedlig representant for Kirkens nødhjelp i Øst-Afrika, med base her i Nairobi, mens det meste av slekta hans ellers befinner seg i Tanzania. Det var i sin tid bestefaren hans som etablerte det kjente Haydom-sykehuset ikke så langt fra Arusha, og siden drev foreldrene det i mange tiår, og nå er det broren Øystein som er sjef der. En av de andre brødrene, Svein, jobber for Norsk folkehjelp i Dar Es Salaam.

Odd var for øvrig siviliarbeider på Noragric på 80-tallet og husket både far, tante Torunn og onkel Per fra den tiden, så verden er liten, i alle fall den norske delen av verden som befatter seg med Øst-Afrika og landbruk.

Annika holder et imponerende tempo hva angår møter i Skeiv solidaritets navn. Mario og jeg er med på en del av dem, og når det passer seg sånn, får Annika også dratt med seg noen av de lokale homoene fra Galebitra. Og bra er det, for nettverksbygging er virkelig noe de må jobbe med her. Annika har blant annet fått i stand møter med de fleste viktige menneskerettighetsorganisasjonene her i Nairobi og Kampala, dels etter anbefalinger fra Human Rights House Network i Norge. I går morges fikk hun og jeg en halv times audiens hos Urgent Action Fund, som jobber for å beskytte kvinnelige menneskerettighetsforkjempere, og som blant annet støttet Victor i Kampala da hun måtte gå i dekning. Lørdag møtte vi Carla Sutherland fra The Ford Foundation, som - i likhet med Urgent Action Fund - har god greie på LGTB- (altså homo-) organisasjonene i Øst-Afrika, og som kunne gi gode råd om hvem man skal støtte og hvordan.

Mye jobb og møter til tross: Litt shopping blir det også tid til. Jeg fikk gjort unna noen runder på kjøpesentret Sarit i går, oppe i Westlands. Der har de en Woolworlth-avdeling hvor jeg endte opp med en bukse, to skjorter, en tynn bomullsgenser og en solhatt. Mario har også ytret ønske om å få shoppet litt, så kanskje vi tvinger Annika med på et annet kjøpesenter her i byen, Yaya-sentret , på lørdag.

I dag har jeg intervjuet en av redaktørene bak Kwani - saken kan dere forhåpentligvis lese i Ny tid om et par uker. Etter lunsj var vi alle tre på Liverpool Clinic, der de har et eget tilbud til menn som har sex med menn hva angår hiv og aids. Imponerende hva de har klart å få til. Mens vi satt der og snakket fredelig, slo lynet ned i et tre ved siden av huset, og jeg trodde at nå var Al-Quaida på ferde igjen. Djises, for et smell! Strømmen gikk jo så klart, og barken ble flerret av treet. Mario har sikret fotobevis av det hele.