Brilleslange 1 og 2

Torsdag krøp Annika til korset og tok en synstest og fikk konstatert det hun allerede visste, nemlig at hun var blitt langsynt. Så da var det bare å kjøpe seg noen billige lesebriller, som hun nå stadig går og leter etter..... For øvrig ser hun veldig streng og sexy ut når hun kikker opp over brillekanten innimellom, spør dere meg.

Ellers var det stor ståhei her på mandag. Jeg satt og skrev i huset vårt da jeg plutselig hørte ville hyl fra det andre utleiehuset her. Ut kom hushjelpen løpende mens hun ropte på altmuligmannen John. Da hadde hun altså drevet og vasket klær i badekaret da en slange plutselig skjøt ut av sikkerhetssluket et stykke opp på badekarveggen. Hun ble ikke bitt, men fikk naturlig nok helt panikk. Så da elget John inn med en lang kjepp, med meg og landlady Dapne på slep. Slangen var ikke spesielt stor - på størrelse med en feit snok - men ugh, så stygg den var. Dyrevennen Daphe syntes imidlertid det var for galt å slå den ihjel ettersom den ikke var av det giftige slaget (i følge henne), men John var av en annen mening og dælja løs, etter først å ha latt meg få ta noen bilder av den. Daphne sa hun bare hadde sett slange en gang før på eiendommen i løpet av de førti årene hun har bodd her, så de frekventerer ikke akkurat hagen. Men jeg må innrømme at jeg er en smule mer nervøs nå når jeg dusjer....

I skrivende stund er det en såkalt maler i sving på kjøkkenet vårt. Herregud, jeg er lei av fagfolk uten fagbrev. Det er uten tvil mange dyktige håndverkere her i Øst-Afrika, men det er også litt for mange som ikke har fjerneste peiling. Hele huset vårt er jo nyoppusset, men den daværende maleren malte over silikonen rundt kjøkkenvasken før den hadde rukket å tørke. Veldig lurt. Vi rakk å ødelegge opptil flere klessplagg før vi oppdaget hvor de hvite stripene kom fra.

Så nå har Daphne hanket inn i en ny maler, men hvis han der er maler, da er jeg en gullsmed. Ikke har han fnugg av verktøy med seg (han forsøkte å bruke brødkniven vår for å pelle vekk den gamle silikonen med - hello!), ikke skjønner han problemet med forrige malers arbeid, og akkurat nå står han og bekymrer seg for hvordan han skal få den ene tuben med hvit silikon som han har tatt med seg til å rekke rundt hele vasken. Som om det er mitt problem. Det rareste er at han er inder, og vanligvis pleier asiatene her i Øst-Afrika være de som bare kommanderer og teller penger, mens de har svarte til å gjøre alt skitarbeidet. Ikke skjønner han et skvatt engelsk heller, så jeg måtte be John om å komme og oversette til swahili.

I huset vårt i Moshi hadde vi en kjøkkenkran som lakk akkurat i skjøten der røret kom ut av veggen, og den reparerte "rørleggeren" ved å klaske på en god porsjon sement rundt røret. Smart.