Faith

Prosjektet "Skaffe oss venner" går atskillig bedre her i Nairobi enn i Moshi. Plutselig har man et sosialt liv....

Torsdag ringte brått Annikas mobil, og en jente som presenterte seg som Faith, kunne fortelle at hun hadde fått telefonnummeret fra Muthoni - hun som vi spiste lunsj med en fredag for et par uker siden, og som inntil nylig var leder av den panafrikanske feministorganisasjonen FEMNET. Muthoni var forresten et veldig hyggelig bekjentskap og vi skal prøve å elge oss mer inn på henne. Hun er utdannet statsviter fra Canada og har sagt opp jobben som leder for FEMNET for å frilanse som feministisk aktivist og organisatør, dels i forbindelse med World Social Forum Africa i januar, og dels i forbindelse med neste års parlaments- og presidentvalg her i Kenya.

Onsdag var det møte i et større kvinneforum som er blitt etablert for å mobilisere kvinner til å stemme ved valget neste år, for å få flere kvinner inn i styre og stell, og for å få et bedre kjønnsperspektiv på regjeringens og parlamentets arbeid. På dette forumet var Muthoni, og også Faith, som hadde gått bort til Muthoni (de kjente ikke hverandre fra før) og sukket over at homorettigheter ikke ble nevnt i det hele tatt på dette forumet. Da hadde Muthoni spurt Faith om hun kjente til Annika og meg, noe hun altså ikke gjorde, så da fikk hun telefonnummeret vårt, og ringte allerede dagen etter.

Vi møtte henne i tretiden i går på en kaffebar på kjøpesentret ABC, fem minutter med matatuen fra Westlands. Hun var bare kjempehyggelig og vi ble venner umiddelbart. Hun spurte om vi ikke ville bli med og feire en venninne av henne som hadde bursdag, så da ble vi først med hjem til henne og tok en drink, før vi dro videre til baren The Hood i Hurlingham, der bursdagsfesten skulle være. På veien stoppet vi på en annen bar der en vennegjeng av Faith allerede var godt i gang med fredagspilsen. Vi satt der ikke så lenge, men rakk å konstatere at det var en utrolig morsom gjeng.

Til The Hood kom etter hvert Christa, som er Faiths sveitsiske kjæreste, og som jobber her i Kenya for Røde kors. Dvs. hun er sivilagronom og jobber først og fremst oppe ved den etiopiske grensa, der det er mye stridigheter om beitemarker og kveg og alt mulig sånt.

Etter hvert kom også en haug andre folk, og til slutt kom maten på bordet (da var Annika og jeg halvdøde av sult, og jeg måtte drikke brus innimellom rødvinen for ikke å bli kanonfull).

Vi holdt ikke ut så veldig lenge etter det (begynner å bli gamle og satt), men rakk å raske med oss noen epostadresser til tre av Christa og Faiths lesbiske venner, som vi skal invitere med i denne filmklubben som vi holder på å starte.

Faith er 32 år og egentlig blomsterdekoratør - "den beste" - i følge henne selv, og hadde i mange år fulle avtalebøker, spesielt i forbindelse med bryllup i en av Nairobis kirker. Men så begynte noen i denne kirken å mumle om at hun var lesbisk, og brått fikk hun ikke lenger noen oppdrag og måtte bare gi opp hele businessen. Djises, sier jeg bare. Dermed satte hun seg på skolebenken igjen og tok en del kurs i pedagogikk, og nå jobber hun på en av Nairobis mange Montessori-skoler, samtidig som hun forsøker å starte en ny bedrift på si', der hun gir kvinner i slummen oppdrag med å utvikle håndverksprodukter med dekor i regnbuefargene. Hun hadde vært i Manchester under Priden der nå i sommer og fått solgt en del kurver og smykker og sånt, så bedriften hennes har absolutt et potensiale. Snart skal hun få opp en hjemmeside også - skal legge ut link til den når den kommer.